Bergen City halvmarathon, check!

Hadde egentlig slått fra meg planene om å løpe Marathon, etter å ha slitt med forkjølelse/allergi de siste ukene, samtidig som jeg er 10 kilo unna matchvekt, og derfor tenkte at det kom til å bli ganske hardt.

Men kort fortalt fikk jeg fredag ettermiddag et stygt kutt i tommelen og måtte derfor stå over to dager på jobb (strengt når man jobber med ferskvare/mat), og satt plutselig hjemme da jeg så en status på facebook om at det var mulig å hente startnummer frem til kl 20 samme kveld i BCM. Kl 1940 var jeg nede i Vikinghallen og fikk startnummer.



På tross av at jeg ikke i det hele tatt har trent frem mot dette var det bare å gjøre seg klar. Aldri i mitt liv har jeg løpt mer enn rundt 10 km sammenhengende, og da på mølle - enkelt og greit fordi jeg synes at jogging er gørrkjedelig, spesielt langs veien. De siste månedene har bestått av endel stoltzengåing, og noen økter på Barry´s Bootcamp. Altså hadde jeg ingen anelse om hva jeg gikk til, men la gå!

Kjæresten min Ida har fulgt meg til start og står for dette "kodak momentet". Om jeg skal si det selv ser jeg ganske forfjamset ut og vet ikke helt hva som skjer. Det var lagt opp slik at man kunne legge seg i forskjellige grupper etter hvilken tid man antok man kunne klare. I kjent stil gikk jeg for gull og la meg i "1:40" gruppen, og tenkte at jeg bare kunne falle bakover mot de andre gruppene om det gikk for raskt. Men så enkelt var det dessverre ikke!

I starten gikk det hele lekende lett, med et tempo på 4-5 min per km. Etter drøyt en kilometer begynte de tyngste oppoverbakkene i hele løpet, fra Gamle Bergen og opp mot fjellveien via Sandviken Sykehus. Jeg fulgte gruppen "min" hele veien og bortover fjellveien mot andre drikkestasjon. Nedoverbakkene begynte og samtidig kjente jeg at bena ikke var som de skulle. Løpe nedover er det verste jeg vet. Jeg følte alle løp forbi meg i vill gallopp nedover, og var rimelig misunnelig. Selv klarte jeg rett og slett ikke å strekke bena lengre eller fortere frem, de var stive som tømmerstokker. Etter nedoverbakkene var vi vel kommet ca 8 km. Herifra og inn var det en kamp mot melkesyren. Lysten til å ta bussen hjem var stor!

Jeg har aldri helt skjønt dette med idrettsutøvere som "går stiv". Feks sitter man og ser femmila i langrenn og plutselig stopper Petter Northug nesten helt opp. Hva skjer? Jo, bena vil rett og slett ikke mer. Slik var det for meg de siste 15 km. Grunnen til dette var naturligvis at jeg, som totalt uerfaren distanseløper la meg i feil gruppe og dermed gikk altfor hardt ut. Hadde jeg lagt meg i 2-timers gruppen ville jeg nok klart å fulgt den helt til mål. 

De siste 2-3 km ble det noe spasering, og jeg følte meg rett og slett ynkelig der (stygt å si det, men) tilsynelatende utrente mennesker jogget rolig forbi meg og tok meg igjen.

Til slutt ble tiden 2 timer og 22 min, noe som tilsvarer ca 9 km/t. Helt greit det i 21 km, men en stor skuffelse for meg som hadde mål om å klare det på under to timer. Neste gang, med mer erfaring, blir det andre boller!

I det minste ble det en god treningsøkt med grei forbrenning





Medalje




Og aldri før har en vaffel smakt så godt som denne jeg fikk utdelt etter målgang

 

Fantastisk kveldstur

Nøyer oss ikke med en økt på Barry's i dag. Måtte bli en fjelltur også. Kriblet i magen da jeg så ut vinduet på det klare været og flotte Ulrikens topp.
Her var det bare å samle gode klær, hansker, hodelykt, pannebånd, en termos med varm saft, en god spilleliste, og komme seg ut. Var ikke det beste føret, men ikke så ille heller. Brukte ca 10 minutt lengre opp enn jeg gjør til vanlig :) Så ikke mer enn 2-3 andre i løypen på hele turen. Spesiell følelse å være alene på et snødkledd fjell midt på natten, mens man samtidig ser ned på "storbyen" og alle lysene.


Klar for stigning. Ser sykt bra ut med pannebånd :-)


Kos :D


Ulrikens mast


Magisk utsikt. Elsker den premien man får på toppen etter en fjelløkt


Blid og fornøyd etter dagens andre økt. YEAH!




Vinter på Stoltzen

Etter et par ukers Stoltzenpause var det deilig å endelig komme seg opp igjen. Nå har minusgradene nådd Bergen også, så det var glatt og fælt fra et stykke etter halvveis og til topps.
Selv om det ikke er rette været å sette rekorder i, er følelsen av å komme til topps minst like fantastisk. Anbefaler å gå med brodder om man skal opp nå, veldig kjipt å knekke en fot. På kvelden er også hodelykt et must.







I dag har jeg vært på Barry's Bootcamp. Alltid like jævlig :-)


Kveldsøkten i går

Stoltzen ble en tung affære etter rumpe/lår-trening på Barry's Bootcamp dagen før. Men kom meg opp på 13:55, og det etter ti dagers fjellpause. Fornøyd :-)
Traff også kjentsfolk på toppen og slo av en prat der en halvtimes tid, mens på vei ned møtte jeg en dame som sa hun gikk Stoltzen pga hun hadde lest om meg. Varmer!!



Stikkord:

Hvordan jeg "fikk" motivasjon til å løpe av meg 45 kg

Det spørsmålet jeg får aller aller mest, omtrent daglig er følgende: "Hvor fikk du motivasjonen fra?"

FIKK MOTIVASJONEN?????????


Jeg hadde da ikke motivasjon. Hvorfor i alle dager skulle jeg være motivert?
En gutt på 140 kg. Den lateste av alle jeg kjente. Løp opp den korte trappen i huset og måtte sitte meg ned for å roe pulsen.
Gikk opp en rolig bakke midt på vinteren i 10 minusgrader, i t-skjorte, og svettet som en gris. Mens andre hakket tenner i boblejakke opp samme bakken.
Aldri vært godt trent. Da jeg spilte fotball som 12-åring fikk jeg pusteanfall etter en halv runde oppvarmingsjogg rundt fotballbanen og måtte forlate treningen.
Drakk tre liter cola om dagen og spiste akkurat hva og hvor mye som passet meg, og elsket det.
Da jeg startet å slanke meg var jeg overhodet ikke motivert. Ingen andre hadde troen, og det hadde i hvert fall ikke jeg.

Men jeg har lært mye. Mye jeg tror og håper kan motivere andre.
For en ting skal jeg fortelle dere.
Etter to uker, var jeg supermotivert.

Motivasjon må opparbeides. Og den kommer raskt. Veldig raskt.

En onsdags morgen jeg skulle kjøpe cola til frokosten, lot jeg være. Av en eller annen grunn. Og ikke var det planlagt. Som om en stemme i hodet sa at dette var lurt. Også til lunsjen lot jeg være. Og til middag. Hele dagen gikk jeg uten cola. Og neste dag. Og neste. Etter en uke var jeg gått ned 1.5 kg. Et lys gikk opp for meg. Dette er ikke så vanskelig. To uker til gikk. Jeg var gått ned tre kg.

En venninne spurte om jeg hadde slanket meg. For noe tøv, tenkte jeg. Tre kg kan da ikke vises av en vekt på 140? En annen mente at jeg så sunn ut. Enda en spurte om jeg hadde slanket meg. For en følelse!!! Kunne det faktisk synes på meg allerede? Folk sa jeg begynte å se bra ut. Jeg tenkte for meg selv, hva om jeg går ned 10 kg til? Jeg kommer jo til å se ut som supermann.

Så jeg meldte meg inn i et treningssenter. Begynte å sykle litt, gå litt på tredemøllen. Løp i 8 km/t i to minutt og være helt knust. Dagen etter var jeg gått ned 1 kg til. Dagen etter der enda en kg. Etter tre uker var jeg gått ned 8 kg. Uten annen innsats enn å kutte cola, og bevege meg litt hver dag.

Etter et par uker kom det store øyeblikket. Mitt livs største dag. Jeg gikk Stoltzen for første gang. Bergens mest beryktede fjelltur. Norges bratteste motbakkeløp, sies det.

Klokken 22:30 startet jeg
Klokken 22:32 tok jeg første pause
Klokken 22:35 trodde jeg at lungene skulle klappe sammen
Klokken 22:40 hadde jeg satt pengene på at hjerteinfarkt kom til å inntreffe de neste ti minuttene
Klokken 22:45 følte jeg for å amputere beina
Klokken 22:50 tenkte jeg at toppen var nærme
Klokken 22:55 så jeg skiltet der det sto jeg var halvveis
Klokken 23:00 begynte jeg å gå videre
Klokken 23:05 vurderte jeg å sende farvelmelding til mine nærmeste, dette kom aldri til å gå bra
Klokken 23:10 så jeg livet i revy og lurte på om jeg var død
Klokken 23:15 så jeg noe som lignet på mål, men trodde ikke mine egne øyne

Men joda

Her er målfotoet:

Verdens beste følelse. Det fantes ikke bedre. Og det var første gang jeg kjente på den. Overveldende. Tankene jeg hadde halvveis om "aldri igjen" var glemt.
La ut dette bildet på facebook, stolt av meg selv. Følte meg som supermann.

Neste morgen våknet jeg og kjente på en enorm viljestyrke. Så jeg gikk opp igjen.

Også dette bildet la jeg ut på facebook. Kommentarene lot ikke vente på seg.

Som dere ser hadde folk vanskelig å tro på dette, at tjukkasen med glede forserte 900 trappetrinn med glede.

Vel. Dette er neste dag. Jeg gikk opp på 28 minutt.



Nå på dag tre ble min beste venn og den som pushet meg gjennom de to neste harde månedene med på det. Ingen vei tilbake.
Gutten som før kun befant seg på en fjelltopp etter en tur med Fløybanen, gikk for fjerde dagen på rad Stoltzen, og nå to ganger på samme dag:

Etter det så han seg ikke tilbake:

Gått ned 24 kg og gikk Stoltzen på 19:08 etter tre mnd:

Gått ned 32 kg og gikk Stoltzen på 17:58 etter syv mnd:

 



Gått ned 36 kg og gikk Stoltzen på 16:37 etter ni mnd:



Gått ned 39 kg og gikk Stoltzen på 14:57 etter 11 mnd:



17. Mai 2013. Gått ned 41 kg og satte personlig rekord i Stoltzen på 14:05. Med flagget i hånden.

Etter 14 mnd: Gått ned 43 kg og gikk Stoltzen på 13:07



Etter 15 mnd. Gått ned 45 kg

Etter 16 mnd. Deltar i Stoltzekleiven opp.

Gutten som en gang var 140 kg og gikk på 50 minutt er nå borte.
Gutten er nå 95 kg og går på 12:35.

En tjukkas som ikke hadde energi til å være våken på dagtid



Bestiger nå fjelltopper midt på natten

Og til de som måtte lese dette vil jeg bare si, som det er sagt på en trebenk på Stoltzen



Håper jeg fikk illustrert her hvordan jeg ble motivert til å fortsette med treningen.
Resultater motiverer oss. Etter en stund blir også vanen motivasjonen.

Som regel er vi motivert til å gjøre det vi er best til, men ikke det vi er dårligst til.
Alle mennesker liker å ha en følelse av å vinne. Ingen liker å tape.
Dette tror jeg går igjen i mye vi gjør, på alle områder i livet. Men vi bør ikke la det stoppe oss.

Nøkkelen er å finne troen på at du kan gjøre det du ønsker.

Du trenger ikke å bli best. Du trenger bare å være bedre i morgen enn du er i dag.
Og være bedre i overimorgen enn du er i morgen. Tenk hvor god du er om et år?

Takk for meg, bloggen. Jeg skal på fjellet :-)

Stikkord:

Finnes ikke dårlig vær inne på treningsstudio

Det som er så fint er at man kan holde koken gående gjennom vinteren på tross av dårlig vær. Inne på Barry's Bootcamp regner det aldri (utenom 3 liter svette fra alle som er der).

Var i går på mandagsøkten kl 6, hvor vi trente armer og mage. I dag på tirsdagsøkten kl 0830, trente vi umpe og lår (gruer meg SINNSYKT til gangsperren, hadde det etter forrige gang) sammen med min nye Svømme-PT Christian. Tidligere i norgestoppen i svømming. Han skal lære meg crawl-teknikker frem mot Norseman, som jeg håper inderlig å komme med i!! Lotteriet er i gang denne uken :-)


Har også endelig våget meg opp på full hastighet på tredemøllen, 20 km/t, og det går veldig greit på kortere sprinter som 30 sek og 60 sek! Skal prøve å holde det tempoet så ofte jeg kan.

Her fra mandagsøkten:




Mye trening, lite blogging

Vært for slapp på bloggingen, lover å bli flinkere :) Her følger endel bilder fra de siste dagenes trening























Borte bra, men hjemme best

Ble en liten tur på Stoltzen noen timer etter Barrys i dag.
Beina var sure etter en hard morgenøkt, så kom meg bare opp på 13:58




Stikkord:

Opp kl 05:15 og rett på Barry's Bootcamp

Herlig måte å starte dagen på, men nå er jeg DAU.

I dag var vi tre ganger på tredemølle og tre ganger på gulvet i løpet av 60 min.
Øktene på tredemølle begynte uten stigning, med lett løping fra 11-14 km/t, før vi bevegde oss over på 5% stigning, videre til 10% stigning og 15% stigning. Jeg lå på alt fra 11.5 til 14 km/t med stigning. På slutten var det også litt sprint på flatmark, her lå jeg på 17 km/t. Målet er å være oppe i 20 km/t her iløpet av de neste fire ukene! På gulvet besto økten av mye forskjellig, med det vanlige som push-ups, planke, hofteløft og diverse øvelser med manualer. Flink trener som får en til å pushe litt ekstra :-)Føler likevel jeg har en tendens til å "slappe litt av" når jeg føler at jeg gjør det bra. Skjerpings der, altså!!




Stikkord:

Surrender is not a Champion's word

Ble Stoltzen i dag før jobb. Tungt, vått og jævlig. Men var ikke langt unna å komme under 13, alltid positivt!:-)



Stikkord:

Mandag morgen kl 6 er treningsuken i gang

Står opp klokken 0540 etter knappe fire timers søvn, da jeg hadde bestemt meg for å gå i gang med en hard uke.
Tid for min andre trening på Barry's Bootcamp. Mandagstimene der består av armer og mage. Kombinert med tredemølle, som vanlig.
Etter over et års trening med nesten utelukkende løping i fjellet, er ikke akkurat biceps, triceps og magemuskler min spesialitet, men jeg klarer meg nå greit, og fikk skryt av treneren.

Føler meg ikke helt hundre prosent komfortabel i høye hastigheter på tredemøllen enda, er rett og slett redd for å stumpe. Regner med dette kommer seg ganske raskt og at jeg da får enda bedre utbytte av akkurat dette.

Dagens økt så noenlunde slik ut, utifra min hukommelse:

4 min på treddemølle med 2% stigning (1 min jogg, 1 min sprint, 1 min jogg, 1 min sprint)*
4 min på gulv med flere variasjoner av hofteløft
4 min på tredemølle med 2% stigning (1 min jogg, 1 min sprint, 1 min jogg, 1 min sprint)
4 min på gulv med manualer, franskpress, tricepspress
4 min på tredemølle med 5% stigning (30 sek jogg, 30 sekund sprint, 1 min rolig jogg, 30 sek rask jogg, 30 sek sprint)
4 min på gulv med situps og "beina i luften"
4 min på tredemølle med 5% stigning (30 sek sprint, 1 min gåing, 30 sek enda raskere sprint, 1,5 min gåing, 30 sekund intens sprint)
4 min på gulv med push ups
4 min på tredemølle i dynamic mode**
4 min på gulv med 8 reps av bicepscurl, dips på benk og sit-ups
Til slutt noen minutter uttøyning. Total tid på økten ca 60 min

*Når jeg skriver jogg/sprint varierer tempoet. Basically skal man på sprint løpe nærmest alt man har. Joggingen er for å få pulsen ned. På 2% stigning jogger de fleste mellom 8 og 11 km/t, mens sprinten for det meste ligger fra 12 til 16 km/t. På 5% stigning gjerne litt lavere. Selv jogger jeg på 12 km/t, mens på den raskeste sprinten med 5% stigning var jeg oppe i 18 km/t. Det er gjerne på de høyeste stigningene jeg gjør det best.
**Dynamic mode: Betyr at hastigheten på tredemøllen er 0. Båndet går ikke av seg selv, man får båndet til å gå ved å bevege beina. Veldig effektiv og god styrketrening for beina, og man blir mye mer sliten. Her varierte det mellom gåing og sprint. Første sprint 30 sek, andre sprint 20 sek, tredje sprint 15 sek og siste sprint 12 sek. Her kom jeg opp i 18 km/t, og det var også her pulsen kom høyest.

Barry's Bootcamp har noe som heter Oktober Academy. Det består av at man får trene 20 timer i løpet av fire uker, med en pakkepris på 1399 kr.
Det er ikke akkurat billig, men en utrolig fin måte å utvikle seg raskt på. Dette startet i dag, og jeg meldte meg på. Planen er å trene alle hverdagene kl 6 om morgenen, men det er økter utover hele dagen også, dersom sovehjertet noen dager blir for tungt. Jeg er vel (VAR vel) definisjonen på et B-menneske, men som alt annet er dette noe man med nok viljestyrke kan forandre på,

Svett og trøtt i trynet etter ukens første økt, men FY FLATE for en deilig måte å starte uken på.




Stikkord:

Mitt første PT oppdrag

Målet var å få henne opp Stoltzen på under 20 minutt. Planen var blod, svette og tårer.
Idas plan var blod, svette og et stort glis som lurte meg til å ikke presse henne hardt nok.
Likevel ble det rekord for henne, 23:50 og nesten et minutts fremgang :-)

Neste gang skal gliset tørkes vekk




 

Kun to økter i dag

Men til gjengjeld to gode økter! Første Stoltzen ble på 13.46. Den siste på 13.33 :-)

Fikk gå med denne flotte jenta idag igjen, luksus!!




 

Stikkord:

Økt nr en

Opp Stoltzen, gåtur til Fløyen og ned med to venninner. Tok ca 90 minutt.






Stikkord:

Dagens tredje og siste økt

En forholdsvis rolig og fin tur opp og ned Fløien (90 min) med den skjønne Ida Kristine :-) Du kan lese bloggen hennes her

 



Stikkord:

Dagens andre treningsøkt

Ganske tungt å gå Stoltzen bare fem timer etter morgenens økt, men likevel deilig!! Gikk opp på 13.57 i dag, og hadde ikke særlig mer å gi.

Totalt ble økten på ca 90 minutt. Fint vær, men mye vind! Snart på tide å gå til innkjøp av litt varmere treningstøy for høsten og vinteren :-)




Stikkord:

Startet dagen kl 05:15 for en hard treningsøkt

Testet ut en ny form for trening i dag: Barry's Bootcamp. En treningsform som etterhvert har blitt svært populær i statene. I norge finnes det kun i Bergen. Økten varer en time og er ca likt fordelt mellom tredemølle og annen trening (manualer/pushups/situps/planke++), og det er ingen pauser. Øktene varierer litt, i dag var de fordelt over åtte intervaller på tredemøllen og åtte intervaller på gulvet.

Man får beskjed om hvilket tempo og stigning man skal holde på tredemøllen, men kan justere noe selv. Får feks beskjed at man skal ligge mellom 9 og 12 km/t, så høyt man klarer.

De første gangene var det uten stigning på møllen. Typisk for min del var jogge 10 km/t i 60 sekund, sprinte 16 km/t i 60 sekund, jogge 60 sekund, sprinte 60 sekund før det var tilbake til gulvet. Det mest utfordrende var kanskje å gå baklengs på tredemøllen MED stigning. Veldig uvant.

Effektiv og god trening som får deg til å SVETTE. Skal ikke trene i bomulls-tskjorte neste gang for å si det slik. For min del gikk kondisjonsbiten veldig fint, mens i noen av øvelsene var teknikken litt hard. Så mye som jeg løper er også beina mine litt for stive til å gjøre type øvelser der man har bena høyt, feks sykle mens man ligger på gulvet. Men, henter meg inn igjen ved å løpe fra de andre på tredemøllen ;-)

Tror det blir flere av disse øktene. Er ganske dyrt, billigste er 84 kroner timen, og da må man kjøpe 50 timer. Ser likevel for meg at dette er noe man kan holde på med i feks fire uker en gang i blant bare for å gi seg selv en dytt, om man er lei av å trene på egenhånd osv. Dessuten får man ikke trene med discolys på Sats eller i fjellet, det får man på Barrys!! Se reportasje her

En gjennomsvett Marius etter endt økt:




Stikkord:

Bergen by er nydelig, selv med blodsmak i kjeften

Avsluttet dagen med stil, en økt på nesten to timer og 8 km med mye oppoverbakker.

Oppvarming med jogging fra sentrum og opp til starten av Stoltzekleiven, så til topps (tiden ble 13:26) etterfulgt av jogging bort til Fløyen og ned til sentrum igjen.

Høsten er ikke så ille på dager som dette :D

Stoltzen i solnedgang:

Fløyen tre kvarter senere:




Stikkord:

Dagens treningsøkter

Strålende sol i Bergen by i dag og det må selvsagt utnyttes.

Dagens første: Opp Stoltzekleiven og ned Skredderdalen (ca 60 min). Grei tid i Stoltzen med 13.08 til tross for dårlige bein.


Dagens andre: Opp og ned Ulriken hjemmefra (ca 1,5 time). Herlig kveldstur og MYE folk i løypen!






 

Stikkord:

Treningslysten større enn noengang

Tiden min i Stoltzen opp ble for meg en skuffelse. Jeg hadde satt meg som mål å nå 11-tallet, og klarte det ikke. Det jeg fryktet, og smått hadde innsett at kom til å skje, det skjedde. Jeg var ikke god nok. Joda, jeg gjorde det bra, men ikke bra nok til å nå målet mitt. Timene etter løpet var tunge. Det skal ikke skje igjen.

Det er mange måter å takle skuffelse på, men det bunner vel ut i to retninger.  Man kan la seg knekke, eller man kan slå tilbake.

For meg kom sistnevnte automatisk.

Morgenen etter løpet våkner jeg med en herlig følelse, når jeg tenker gjennom at det er et helt år til neste gang. Jeg vet hvor mye jeg har utrettet det siste året, og akkurat det hjelper meg å forstå hvor mye jeg kan utrette også det kommende året. Jeg trenger ikke lengre stresse med at jeg har dårlig tid før løpet, jeg har et helt år på å forberede og forbedre meg. Det er ikke lenger et kappløp med ukene.

To timer senere står jeg på toppen av Stoltzen. Følelsen er deiligere enn noen gang. Jeg beviser for meg selv at jeg fremdeles har styrken jeg trenger for å fortsette. Styrken jeg trenger for 364 dager senere å prøve igjen, med enda høyere mål. Jeg kjenner på en fryktelig høy treningslyst jeg aldri før har vært i nærheten av.

En følelse som får meg til å tenke på et klipp jeg har sett sikkert 100 ganger: The will to act


Målet for neste års Stoltzen opp er satt. Jeg skal under 10 minutt.

Jeg har selvsagt flere mål, og det kommer nok helt sikkert flere etterhvert:

Bergen City Marathon (26. april 2014)

Og så til det største målet av alle:

Norseman Xtreme Triathlon (2. august 2014)

Norseman består av 3.8 km svømming, 180 km på sykkelsetet og 42.2 km løping til toppen av Gaustatoppen 1850 meter over havet.

Grunnen til at jeg skriver om det lar seg gjøre, er at ikke alle får være med. Blant de som melder seg på er det loddtrekning om hvem som får plass. Ca en av fem kommer med.

Påmelding er i oktober, og i november får man vite om man kommer med. Jeg kan nesten ikke vente



 

Stikkord:

Målet er nådd. Løpet er over. Hva nå?

I over et år har jeg hatt dette som mål: Stoltzen opp. Nå er det over.
I flere uker har jeg tenkt på hvordan tiden etter løpet kom til å bli. Jeg har lurt på om jeg kom til å gi opp, og på om denne konkuransen var det eneste som gav meg motivasjon. Lurt på hvordan jeg skulle klare meg uten å ha et klart mål for meg. Vært nervøs for at tomhetsfølelsen skulle sette inn og legge meg i treningsdvale for vinteren. Alt dette var det umulig å vite svaret på før dagen etterpå.

Svaret var enkelt. Jeg gjør som jeg alltid har gjort. Fortsetter. Setter nye mål, hardere mål. Mål jeg knapt klarer å tro på selv, og i hvert fall ikke får andre til å tro på.

Jeg skal bruke denne bloggen som et av verktøyene til å nå disse målene. Neste innlegg blir om hvilke mål dette er og hvordan jeg skal nå dem.

Hvordan det gikk med meg i løpet kan du lese her



Stikkord:
Les mer i arkivet » April 2014 » November 2013 » Oktober 2013
hits